Utenforstående innsikt i skolevesenet og læreres hverdag

Som samfunnsengasjert har også skole vært et tema som jeg finner interessant å følge med på. I den siste tid har KS kommet med utspill om læreres arbeidstid. Dette er selvfølgelig noe vi, utenforstående, altså vi som ikke jobber i skoleverket, men kun har barn der, egentlig skal la være å blande oss opp i. Dette er en kamp mellom KS og lærere om hvordan binde opp arbeidstiden. I dette innlegget gjør jeg meg ikke opp en oppfatning av om KS har rett eller feil.

Jeg vil fortsatt forsøke å sette ting i perspektiv og parallellforskyve til en hverdag jeg kan relatere meg til, som forøvrig har vært min hverdag i 24 år.

Underlag
Som ansatt i et konsulentfirma forventes det at jeg leverer 40 timer i uken og helst med en faktureringgrad på godt over +70%. Så kommer sertifiseringer, kursing og generell kompetanseheving som gjør meg i stand til å gi gode råd til mine kunder, som stoler på at jeg vet hva jeg driver med. Mye av tiden jeg bruker til kompetanseheving foregår utenfor arbeidstiden, da jeg er en fagmann som ofte heller leser faglitteratur enn skjønnlitteratur. I tillegg bør man være med på sosiale hendelser, da det er viktig å bidra til skape en god kultur i selskapet, når man ikke er ute hos kunde. Og som seg hør og bør har jeg 5 uker ferie som jeg helst skal ta ut når det er minst plagsomt for våre kunder og bedriften. Dett gjelder også eventuell avspasering. Alt ovenfor er helt greit. Dette er helt greie spilleregler i min bransje. Og til info; jeg har aldri vært organisert, så dette er rettigheter alle i vår bransje har, så fremt de jobber i en helt ordinært bedrift.

Jeg digger jobben min! 
Jeg brenner for å jobbe. Det gjelder generelt om å jobbe. Min første jobb hadde jeg da jeg var 6 år. På den tiden plukket jeg søppel for en godtebutikk på baksiden av KG (Kristelig Gymnas) for 5 kr i uken. Minnene strømmer på. Gode minner. Jeg er såpass heldig at jeg får jobbe med noe jeg er lidenskapelig opptatt av, og det er å skape verdi. I min jobb dreier det seg om å få koblet organisasjon, prosess, applikasjon og teknologi sammen på en måte som gjør at våre kunder får en bedre hverdag. Det er ikke alltid en dans på roser, men er stort sett veldig givende. I debattens ytterpunkter hevdes det at enkelte lærere jobber 80-90 timer i uken. Jeg har jobbet 80-90 timer i uken. Og det går ikke i lengre perioder. Så om dette er sant, ville jeg vel tro at Arbeidsmiljøloven ville gjøre seg gjeldende? Eller gjelder den ikke for lærere?

Og hva har dette med saken å gjøre?
Jo, på samme måte som mange lærere jeg møter på min vei, er ofte engasjement-kortet og "alt kan ikke telles"-kortet det de trekker frem som trumfkort, når diskusjonen begynner å bli krass og polarisert.

Beklager, det holder ikke folkens! Skal du jobbe med mennesker og herunder våre barn og unge forventer jeg faktisk at du har et viss form for engasjement som jeg er sikker på at mine kunder også ønsker. Og tiltross for hva noen tror, så kan det meste telles. Vi møter ofte i vår hverdag dette spørsmålet: "Hvordan skal vi måle dette?" Løsningen er som alltid å definere hvilke kvalitative mål skal man måle etter, og sette måling i kontekst etter det.

Hvorfor skal du måle dette, og hva er hensikten du vil oppnå?

Administrasjon og kartlegging
Jeg har i mine tweets spurt hvordan arbeidshverdagen til en lærer ser ut. Og får egentlig ikke noe klart svar. Hvor mye tid går til planarbeid, undervisning, administrativt arbeide, og lekseretting? Her nevner jeg noen av oppgavene jeg tror og vet lærere har å forholde seg til i sitt daglig virke. Det er sikkert flere. Særlig og sikkert av den administrative sorten. Vi er tilbake til symptomet på problemet. Alt skal måles, men brukes det faktisk til å utrette noe, eller er det måling kun for målingens skyld? Jeg spør, siden jeg ikke vet. Men jeg spør likevel. Og jeg vil gjerne ha svar også.

Hverdagen
I hverdagen er jeg også en småbarnspappa med en liten jente på 4,5 i barnehage og eldstejenta på 6 går i første klasse. Da eldstejenta vår begynte på skolen begynte mamma og pappa i samme klassetrinn. Ved å jobbe oss igjennom lekser, lekseplaner, og å gjøre digitale lekser sammen med barnet vårt, føles det ihvertfall litt slik. Back to Basic for både mamma og pappa og i den forbindelse reiser det seg mange spørsmål. Ferie? I skrivende stund er det vinterferie, mor og far sitter på jobb (denne bloggposten er ikke-fakturerbart arbeide). Takk og lov for barnehage og AKS - dette er SFO for resten av landet. Hvorfor Oslo skolen skal døpe om SFO til AKS(Aktivitetsskolen) bruker jeg å fleipe med, er deres måte å være fornyende, uten å faktisk være det. Men et navnbytte signaliserer da vitterligen store endringer...

Ferieregnestykket
Takk og lov, ja. Som ordinære ansatte har vi som foreldre 5 uker ferie hver. Kona har i tillegg fri hver påske og jul. Heldiggrisen. I løpet av skoleåret har man høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, og sommerferie. I år er AKS stengt 5 uker i juli. Og da har ikke mor og far mer ferie. Så hva gjør man da? Joda, man ringer besteforeldre. Og har man ikke det eller andre som kan passe dine barn, må du ta fri fra jobben. Ja, eller bare ringe jobben og si at du er syk selv eller har syke barn (10 dager pr. foreldre, er du alene får du 20 dager). Er de en ærlig måte å løse problemene på? Nei, ikke veldig. Men gjøres det? Ja, helt sikkert. Og har man forståelse for at det gjøres? Ja, helt klart.

Det er på slike tidspunkter man skulle ønske man heller var lærer. Har du tenkt tanken? Ja det har vi vel alle. Men, disse lange feriene skal jo være "betaling" såkalt "tvungen avspasering" for at lærere jobber så mye ellers. Hvor mye jobber de da? Nei, det er vanskelig å se, siden det ikke foreligger konkret innsamlet timeforbruk fra hver lærer. Og ikke minst hva de bruker tiden på. I undersøkelsen her, som forøvrig er fra 2009, takker man pent de lærerne som har bidratt til faktagrunnlag?? Og denne undersøkelsen viser kun ungdomstrinnene. Hvor mye jobber en lærer på 1. trinn kontra 9-10? Jeg tror det er store forskjeller. Og derfor blir også debatten i kjølvannet av KS bråket fantastisk unyansert, og diskutert på mildt sagt bristende forutsetninger. Joda, lærere jobber mye, noen gjør det, andre gjør det ikke? I en diskusjon om hvor mye folk jobber vil det alltid blir hevdet det ene og det andre, for å forsvare både sin stilling og opparbeidede rettigheter. Få vil miste sine rettigheter frivillig. Men er det det handler om her? Frykten for innsyn? Jeg skulle gjerne fått være informasjonsugende flue på ryggen til lærere i flere klassetrinn gjennom en god periode som gjør at jeg kan se hva man gjør og hva som kommer ut i andre enden.

Først klarlegge fakta før man ser på løsning. 



Philippe