Utenforstående innsikt i skolevesenet og læreres hverdag

Som samfunnsengasjert har også skole vært et tema som jeg finner interessant å følge med på. I den siste tid har KS kommet med utspill om læreres arbeidstid. Dette er selvfølgelig noe vi, utenforstående, altså vi som ikke jobber i skoleverket, men kun har barn der, egentlig skal la være å blande oss opp i. Dette er en kamp mellom KS og lærere om hvordan binde opp arbeidstiden. I dette innlegget gjør jeg meg ikke opp en oppfatning av om KS har rett eller feil.

Jeg vil fortsatt forsøke å sette ting i perspektiv og parallellforskyve til en hverdag jeg kan relatere meg til, som forøvrig har vært min hverdag i 24 år.

Underlag
Som ansatt i et konsulentfirma forventes det at jeg leverer 40 timer i uken og helst med en faktureringgrad på godt over +70%. Så kommer sertifiseringer, kursing og generell kompetanseheving som gjør meg i stand til å gi gode råd til mine kunder, som stoler på at jeg vet hva jeg driver med. Mye av tiden jeg bruker til kompetanseheving foregår utenfor arbeidstiden, da jeg er en fagmann som ofte heller leser faglitteratur enn skjønnlitteratur. I tillegg bør man være med på sosiale hendelser, da det er viktig å bidra til skape en god kultur i selskapet, når man ikke er ute hos kunde. Og som seg hør og bør har jeg 5 uker ferie som jeg helst skal ta ut når det er minst plagsomt for våre kunder og bedriften. Dett gjelder også eventuell avspasering. Alt ovenfor er helt greit. Dette er helt greie spilleregler i min bransje. Og til info; jeg har aldri vært organisert, så dette er rettigheter alle i vår bransje har, så fremt de jobber i en helt ordinært bedrift.

Jeg digger jobben min! 
Jeg brenner for å jobbe. Det gjelder generelt om å jobbe. Min første jobb hadde jeg da jeg var 6 år. På den tiden plukket jeg søppel for en godtebutikk på baksiden av KG (Kristelig Gymnas) for 5 kr i uken. Minnene strømmer på. Gode minner. Jeg er såpass heldig at jeg får jobbe med noe jeg er lidenskapelig opptatt av, og det er å skape verdi. I min jobb dreier det seg om å få koblet organisasjon, prosess, applikasjon og teknologi sammen på en måte som gjør at våre kunder får en bedre hverdag. Det er ikke alltid en dans på roser, men er stort sett veldig givende. I debattens ytterpunkter hevdes det at enkelte lærere jobber 80-90 timer i uken. Jeg har jobbet 80-90 timer i uken. Og det går ikke i lengre perioder. Så om dette er sant, ville jeg vel tro at Arbeidsmiljøloven ville gjøre seg gjeldende? Eller gjelder den ikke for lærere?

Og hva har dette med saken å gjøre?
Jo, på samme måte som mange lærere jeg møter på min vei, er ofte engasjement-kortet og "alt kan ikke telles"-kortet det de trekker frem som trumfkort, når diskusjonen begynner å bli krass og polarisert.

Beklager, det holder ikke folkens! Skal du jobbe med mennesker og herunder våre barn og unge forventer jeg faktisk at du har et viss form for engasjement som jeg er sikker på at mine kunder også ønsker. Og tiltross for hva noen tror, så kan det meste telles. Vi møter ofte i vår hverdag dette spørsmålet: "Hvordan skal vi måle dette?" Løsningen er som alltid å definere hvilke kvalitative mål skal man måle etter, og sette måling i kontekst etter det.

Hvorfor skal du måle dette, og hva er hensikten du vil oppnå?

Administrasjon og kartlegging
Jeg har i mine tweets spurt hvordan arbeidshverdagen til en lærer ser ut. Og får egentlig ikke noe klart svar. Hvor mye tid går til planarbeid, undervisning, administrativt arbeide, og lekseretting? Her nevner jeg noen av oppgavene jeg tror og vet lærere har å forholde seg til i sitt daglig virke. Det er sikkert flere. Særlig og sikkert av den administrative sorten. Vi er tilbake til symptomet på problemet. Alt skal måles, men brukes det faktisk til å utrette noe, eller er det måling kun for målingens skyld? Jeg spør, siden jeg ikke vet. Men jeg spør likevel. Og jeg vil gjerne ha svar også.

Hverdagen
I hverdagen er jeg også en småbarnspappa med en liten jente på 4,5 i barnehage og eldstejenta på 6 går i første klasse. Da eldstejenta vår begynte på skolen begynte mamma og pappa i samme klassetrinn. Ved å jobbe oss igjennom lekser, lekseplaner, og å gjøre digitale lekser sammen med barnet vårt, føles det ihvertfall litt slik. Back to Basic for både mamma og pappa og i den forbindelse reiser det seg mange spørsmål. Ferie? I skrivende stund er det vinterferie, mor og far sitter på jobb (denne bloggposten er ikke-fakturerbart arbeide). Takk og lov for barnehage og AKS - dette er SFO for resten av landet. Hvorfor Oslo skolen skal døpe om SFO til AKS(Aktivitetsskolen) bruker jeg å fleipe med, er deres måte å være fornyende, uten å faktisk være det. Men et navnbytte signaliserer da vitterligen store endringer...

Ferieregnestykket
Takk og lov, ja. Som ordinære ansatte har vi som foreldre 5 uker ferie hver. Kona har i tillegg fri hver påske og jul. Heldiggrisen. I løpet av skoleåret har man høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, og sommerferie. I år er AKS stengt 5 uker i juli. Og da har ikke mor og far mer ferie. Så hva gjør man da? Joda, man ringer besteforeldre. Og har man ikke det eller andre som kan passe dine barn, må du ta fri fra jobben. Ja, eller bare ringe jobben og si at du er syk selv eller har syke barn (10 dager pr. foreldre, er du alene får du 20 dager). Er de en ærlig måte å løse problemene på? Nei, ikke veldig. Men gjøres det? Ja, helt sikkert. Og har man forståelse for at det gjøres? Ja, helt klart.

Det er på slike tidspunkter man skulle ønske man heller var lærer. Har du tenkt tanken? Ja det har vi vel alle. Men, disse lange feriene skal jo være "betaling" såkalt "tvungen avspasering" for at lærere jobber så mye ellers. Hvor mye jobber de da? Nei, det er vanskelig å se, siden det ikke foreligger konkret innsamlet timeforbruk fra hver lærer. Og ikke minst hva de bruker tiden på. I undersøkelsen her, som forøvrig er fra 2009, takker man pent de lærerne som har bidratt til faktagrunnlag?? Og denne undersøkelsen viser kun ungdomstrinnene. Hvor mye jobber en lærer på 1. trinn kontra 9-10? Jeg tror det er store forskjeller. Og derfor blir også debatten i kjølvannet av KS bråket fantastisk unyansert, og diskutert på mildt sagt bristende forutsetninger. Joda, lærere jobber mye, noen gjør det, andre gjør det ikke? I en diskusjon om hvor mye folk jobber vil det alltid blir hevdet det ene og det andre, for å forsvare både sin stilling og opparbeidede rettigheter. Få vil miste sine rettigheter frivillig. Men er det det handler om her? Frykten for innsyn? Jeg skulle gjerne fått være informasjonsugende flue på ryggen til lærere i flere klassetrinn gjennom en god periode som gjør at jeg kan se hva man gjør og hva som kommer ut i andre enden.

Først klarlegge fakta før man ser på løsning. 



Philippe

Aksjonærregisteroppgaven - jeg aksjonerer! (Derfor er jeg)

Da er aksjonærregisteroppgaven for 2013 fylt ut i tråd med rettledning, og er klar for å postlegges. Ja, du leste riktig: "Postlegges". Dette forklares i avsnittet nedenfor. Før jeg postlegger det ønsker jeg å komme men noen ydmyke betraktninger og skråblikk av vår opplevelse av utfyllingen.

Som teknolog kjenner jeg fort noen seriøse krampetrekninger ved å bruke Altinn, som dette forunderlige verktøyet kalles, før jeg må innse etter litt frem og tilbake, at siden vi ikke har fylt ut en slik Aksjonærregisteroppgave tidligere(selskapet ble stiftet i 2013), må det gjøres manuelt. Akkurat. For alle opplysningene de ber om i oppgaven ble da vitterlig sendt inn i forbindelse med registreringen av AS'et. Så da fortoner det seg som ytterst nødvendig å skrive de ned et par ganger til. Helt klart. Hvordan disse manuelt utfylte papirene behandles internt kan man jo bare grunne over. Og jeg som har så fin håndskrift, sukk.

Skjemaet som benyttes er jo selvfølgelig såpass omfattende at det kan ta pusten fra alle og enhver ved første øyekast. Men til min store glede står det med liten skrift, at hvis du ikke har endringer må du bare fylle ut 1-7. Ja, altså i tillegg til punkt 8, 19 og 20(en for hver aksjonær) da. Puh! Det var bra. Alle punktene som fylles ut er selvfølgelig opplysninger som Skatteetaten har fra før da. Men hva betyr vel et skjema fra eller til. Det registreres i overkant 40 000 nye selskaper i Norge hvert år, og etter at aksjekapitalen ble senket fra 100 000 til 30 000, skal man ikke se bort i fra at det vil bli flere for hvert år.

At man ikke har klart å lage en særdeles enkel løsning i Altinn hvor man varsles (som man gjør i dag) og kan verifisere at det ikke har skjedd endringer(er ikke mulig i dag):

• på aksjonærer 
• i rollefordeling(styreformann osv) - som forøvrig skal meldes til Brønnøysundregistrene om så skjer.
• forhold rundt fordeling av aksjer
• intet utbytte
• og selvfølgelig ingen endring på aksjekapitalen

Samtlige data som skal sendes inn bør(jeg forventer det siden dette er data som bør være tilgjengelig fra før) kunne bekreftes på samme måte man gjør i f.eks nettbanken din. Jaja, nå er jo gleden stor over at vi slipper å gjøre dette neste år, siden vi nå sender opplysningene pr. post.

I mellomtiden puster jeg lettet ut etter å ha kommet meg igjennom nok et unødvendig(i denne sammenheng) skjema. Forresten skrev vi A i aksjeklasse. Håper det var riktig. For det feltet er det ikke skrevet noe om i rettledningen. 

Brukes vi til de riktige oppgavene, til riktig tid?

Bakgrunn
Etter over to tiår i it-verdenen har jeg konkludert at jeg ikke bare er en teknolog, men også er en person som er lidenskapelig opptatt av prosesser. Gjennom mange år har jeg opplevd at beslutninger om å bytte system(er) først og fremst er ledet av sulten og iveren på ny teknologi. Og i hovedsak blir den initiert av it-avdelingen. Hva som er foranledningen varierer fra bedrift til bedrift.

Kravspesifikasjon
Som konsulenter opplever vi at vi mottar en kravspesifikasjon som vi skal svare på. Som leverandør skal du da lage et tilbud som inneholder en løsningbeskrivelse  et utvalg cver (som skal vise kunden at vi kan levere iht. krav om kompetanse, teknologi, plattform osv.) Noen ganger mottar vi kravspesifikasjoner som dessverre er så dårlig skrevet og ullent formulert at vi rett og slett lurer på om vi skal besvare de. 

Som et eksempel bruker jeg en reell forespørsel fra et offentlig instans for en tid siden: Basert på en kravspesifikasjon mottok kunden fire tilbud hvor prisspennet gikk fra 1,2 til 9,9 millioner. Hvor den billigste ble valgt, selvfølgelig. For slik velger det offentlige sine løsninger - for det har man bestemt er det beste parameter å vekte etter. Hadde jeg vært kunde i dette tilfellet ville et naturlig oppfølgingsspørsmål vært: "Har jeg beskrevet mine behov på en måte som gjør at jeg får det jeg vil ha?" 

Poenget ved å nevne dette eksemplet er å få fokus på utforming av kravspesifikasjoner. Hadde det vært en tanke å få laget en standard for hvordan man utformer sine krav med tilhørende sjekkliste?

Et savn når vi mottar en henvendelse, er at det som oftest mangler en beskrivelse av arbeidsprosessene systemet skal understøtte. Dette medfører ofte til at man kan risikere å gi dårlige råd og lage dårlige løsninger som egentlig ikke løser det som er det virkelige problemet.

Skru ikke i stykker nye systemer!
Ja, jeg vet. Vi er konsulenter som lever av timer. Så i utgangspunktet tar jeg livet av vårt inntektsgrunnlag med å hevde noe slikt. La meg forsøke å forklare: Kunde A skal bytte ERP-system. Kunden starter da ofte med å se på hvilke funksjoner de har behov for i det nye systemet basert på det gamle, også noterer man dette ned i ny kravspesifikasjonen. 

Er man ikke forsiktig og har kontroll på hvordan det nye systemet er bygget, kan man begynne å skru i stykker den nye systemet for å bli tilpasset prosesser eller funksjoner som ofte man kunne løst ved å se på arbeidsprosessene og hvordan de skal forankres i systemlandskapet i sin helhet. Etter en slik implementering er det rimelig høy sannsynlighet for at kunden sitter misfornøyd tilbake. Og jeg har ikke lyst til å sitte på leverandørsiden i en slik situasjon. Det er ikke noe gøy. 

"Jeg vil gjerne at du skal få denne gamle T-Ford'en 

til å passe inn i den nye bilen vi bygger"

Jeg har følgende påstand: Om kunden bruker mer tid på prosesskartlegging, og bruker riktige ressurser på utforming av kravspesifikasjon, er jeg sikker på at kunden får en bedre løsning.

La oss få utfordre deg på dine prosesser! 

Avslutningsvis har jeg lyst å fortelle om en opplevelse hos en kunde:

Kunden tok først kontakt med henvendelsen:"Hei, vi trenger noen til å skrive om et gammelt system til et ny teknologi, men ønsker samme løsning. Kan dere hjelpe?". Etter litt tid hos kunden, hvor jeg hadde fått en gjennomgang av eksisterende løsning og intervjuet de ansatte (6 ansatte), begynte jeg å se et mønster som ble ytterligere forsterket, ved gjennomgang av samtlige rutiner og arbeidsprosessene deres. 

I et møte med ledelsen uttalte jeg noe slikt: "Dette er ikke hva dere egentlig trenger. Etter en gjennomgang av samtlige arbeidsrutiner og prosesser står det krystallklart at dere ikke stoler på dataene deres. Dette må vi gjøre noe med. Jeg har noen tanker rundt hvordan." Oppdragets natur ble så endret til å bistå med å skrive en kravspesifikasjon til et nytt system som ivaretok deres kontrollbehov på innlagte data. 

Bedriften sitter med kritiske legemiddeldata og kontrollbehovet er helt nødvendig. I utarbeidelsen av spesifikasjonen lanserte jeg noen tanker og ideer til forbedring både på arbeidsfordeling, arbeidsflyt og hvordan dataene skulle inn i systemet. Før ble skjemaer utfylt for hånd og lagt inn av de ansatte og dataene kontrollert i flere prosesser. Her var det klare rom for forbedringer. 

En ansatt uttalte følgende til meg etter jeg hadde presentert en tenkt løsning for samtlige ansatte(som forøvrig var sterkt delaktige i hele prosessen): "Philippe, gjør vi det slik du foreslår blir vi jo arbeidsledige!" Hvorpå jeg svarer: "Nei, det gjør dere ikke. Dere er fagfolk og nå skal dere bruke tiden deres på de riktige oppgavene." I enkel ROI analyse viste det seg at ved å gjøre om prosessene og lansere en ny teknologisk løsning kunne oppfølging av kunder økes med 40% uten å ansette ytterligere ressurser. Som en konsekvens ble det også utformet en ny inntektmodell for firmaet som sto mer i stil til den nye fordelingen av arbeidet.

Etter slike oppdrag føler jeg at jeg har gjort det jeg virkelig liker å gjøre; Å hjelpe kundene våre til å få en bedre arbeids-hverdag.

Ha en flott arbeidsuke!

Kan man egentlig bruke LinkedIn til noe som helst?

Bakgrunn
Jeg har i den siste tiden lest med stor interesse flere blogginnlegg som tar for seg LinkedIn som tema. Enten det er fra brukere som er der og som ikke helt vet hvordan de skal bruke det, eller det er velmenende råd fra rekruttere som har sitt å si. 

Det siste blogginnlegget jeg leste var av Trond Bastiansen(@TrondBastiansen) som har over 25 års erfaring som leder i hotellbransjen (LinkedIn - hva er poenget?)

Nedenfor har jeg kort oppsummert hva jeg oppfatter som bra og dårlig og ikke minst om hvordan jeg bruker det aktivt i jobben min. Ta gjerne en titt på min LinkedIn-profil.

Nettverk - noe for alle?
Jeg er en åpen og positiv person, som er glad i å sosialisere med andre mennesker og ikke minst opptatt av hvordan det går med de, der ute i den store verden. I tillegg er jeg levende opptatt av, og har fokus på å bygge nettverk. 

Jeg liker å holde meg orientert! Det gjelder enten privat eller i jobbsammenheng. Når du bytter jobb, eller aktivt søker etter en ny, dukker dette opp i feeden min.  Jeg synes det er nyttig informasjon. I tillegg når du "liker" eller deler en artikkel får jeg ta del i hva du synes er interessant. Jeg er også medlem av en rekke grupper som diskuterer temaer og fag som jeg finner interessant.

Nå skal det sies at LinkedIn er et profesjonelt nettsted og man forsøker å holde det slik. Jeg har tatt et bevisst valg om hvilke sosiale medier jeg er tilstede på og hvorfor. 

Når det gjelder jobbnettverk har jeg valgt LinkedIn, for jeg synes det er givende å være der. Masse fag, knytte og holde på relasjoner, så man har en viss oversikt over hvor folk befinner seg.

Når det gjelder mitt samfunnsengasjement og min politisk interesse har jeg funnet frem til at Twitter(@SaysPhilippe) er stedet å være - Uten sikkerhetnett, akkurat slik jeg liker det. Der finner man den lekne, samfunnskritiske og diskusjonsglade personen.

Over 70% (om ikke flere) av alle jobber der ute blir omsatt gjennom nettverk av ulik art. Man vet av erfaring at en anbefaling som kommer fra en eksisterende ansatt veier tyngre enn en cv som kommer svevende inn, som en kald epost. Det hender faktisk at vi bytter jobb der ute av ulike årsaker og da er et bredt og godt nettverk veldig godt å ha. 

"Det er for sent å bygge nettverk når du faktisk trenger det!"

Enten jeg skal i møte hos kunde, eller andre liker jeg sjekke LinkedIn nettverket mitt om deltagerne er kjente gjennom mitt nettverk. Det gir meg en mulighet til å sjekke ut kompetanse, hvilke kontakter de har og om vi har noen felles kontakter. Alltid greit å ha noe trivielt å snakke om når kaffemaskinen fyller opp koppene, samt skape relasjoner.

Rekruttering
Til alle som lurer: Jo, de fleste rekrutteringsfirmaer bruker LinkedIn i mer eller mindre grad. Dette er sikkert også i høy grad knyttet til hvilken bransje man arbeider i. Jeg jobber i it-bransjen og har vært der i snart 23 år, og stortrives. I min bransje er LinkedIn alfa og omega. Har du en stusselig LinkedIn-profil vil du nok oppleve at du må utbrodere CV'en din betydelig, med mindre du er kjent som en halvgud i markedet allerede.

Jeg må også ha med et lite hjertesukk til de rekruttere som bruker LinkedIn ukritisk og fisker med trål: Bli flinkere til å sile, les profilen og ikke bare nøkkelordene kunden din tenner på. Og ikke minst se litt på tiden vedkommende har jobbet på siste jobben, før dere brenner den telefonsamtalen. 

Endorsement
På LinkedIn kan man "endorse" i hytt og gevær. Her bør man være forsiktig skal det ha en verdi. Her har jeg to hovedregler:

1) Begreper og relevans
Når det gjelder hva folk endorser deg med er du med på bestemme hvilke ord og begreper du legger inn. Unngå generelle begreper som f.eks: Hotell, (kunne ikke dy meg Trond, hehe). Prøv å legge inn relevante ord som reflekterer hva du faktisk kan.  På den måten får endorsements en verdi.

2) "Klør du meg så klør jeg deg."
Hvis du bare endorser for å få en i retur har du trykket feil. Konseptet er veldig enkelt. Du godkjenner ferdigheter utfra at du har opplevd de selv, ellers gjør du bare personen en bjørnetjeneste. Tenk deg et intervju hvor man trekker dette frem og du har problemer med å svare? Auda.

Når man leser slike endorsements på en LinkedIn profil bør man utvise skjønn. Og husk på at statistikken på hvor mange som har godkjent deg på de ulike temaene/nøkkelordene kan være med på å sette "profilen" din som enten uinteressant eller interessant.

Det var kort og enkelt om LinkedIn på morgenkvisten. Har du kommentarer eller ønsker å ta kontakt gjør du det enten her, på LinkedIn(big surprise) eller på Twitter.

Philippe